Sitter her å funderer litt. For jeg ble jo alene med mine to små engleunger i februar, å selv om livet ikke går videre over natten , så vet jeg jo at etterhvert så gjør det jo det , å jeg som mor til to barn har vel litt mere å ta hensyn til enn barneløse single, pluss at jeg har kanskje blitt lit mer "prippen" og kravstor etter jeg ble mor,så tenke jeg skulle prøve å skrive ned et slags utkast på hvordan min framtidige mcDreamy bør være=)., so here goes ;
*Mitt første , og aller viktigste krav er att dette mennesket skal behandle mine barn bra, godta de, og respektere at han ALDRI kommer til å komme foran de!
*Aldri legg hand på barna mine, da er det bare å dra dit pepper'n gror!
*Jeg vil ha en stabil mann med fast jobb, egen boplass (trenger ikke eie, leie går fint)
*Jeg vil ha en selvstendig mann med egne meninger , som ikke er redd for åsi det han mener til meg, uansett om jeg blir sur eller ikke. Med andre ord,en som tørr å
si imot meg ;)
*Denne mannen må kunne leve med det faktum at jeg mest trolig ikke vil ha flere barn, da jeg syns det er mer enn nok med de to jeg har =)
*Jeg trenger en tålmodig mann, siden jeg tydeligvis er vanskelig å leve med.
*Jeg er virkelig ikke intr i en klissete mann som vil ha meg med på fancy resturants, osv. Ei rose i ny å ned,å fine ord, pluss ei hånd ¨holde i i hverdagen å en armkrok å sitte i etter ungene er lagt og mørket kommer er mer enn nok for meg =)
*Om jeg skal ha en mann, så må denne mannen virkelig ikke være en mann som bare liker fotomodelliske damer, for trust me, to svangerskap har gjort sitt med kroppen, å jeg er ikke særlig pen av natur, å dette må da den mannen finne seg i . Jeg er ikke så fin, men jeg erjo ganske snill da så <3 å dette punktet er ikke ett "synd på meg" punkt, det er ett helt ærlig punkt.
*Mannen må tåle att jeg ikke bestandig er helt "normal", for jeg er meg selv, på godt og vondt .
hmm... dette var vanskelig altså,får helt hjerneteppe her... Utseende gidder jeg ikke starte med, for det har ikke noe å si sålenge vedkommende faller i smak hos meg så .
dette blir bra . Malin stresser ikke, for å si det sånn, men dukker han opp så bemy guest :P
over og ut ;P
fredag 23. juli 2010
torsdag 22. juli 2010
Long time, no see
Hei, du gamle venn !
Veldig lenge siden man har blogget nå, ting har vært vanskelig, men nå går det ENDELIG litt frammover, så nå håper jeg det fortsetter slik :)
Nyter nå "sommerdagene" i vår nye leilighet, jeg og mine vakre barn !<3>
hva har skjedd siden sist ? myyye! men livet begynner å gå mere rett vei nå, lyset i tunnelen vises ivertfall nå, så jeg vil det skal fortsette slik, det SKAL fortsette slik, for nå vil jeg ikke slite lengre !:D
GOD SOMMR ALLIHOP!!!!
onsdag 10. mars 2010
Days go by
*starting this in english, it is so that someone special, you know who you are*, can understand the full meaning of it. i might be full of angst and so on, but if that really bothers you so much, why don't you just stop reading it, because this is me, and i'm gonna write whatever i want to , however, if you really feel tht way about me, please, tell it to ME!*
Så, da var vi over til innlegget her. Nå er jeg dritlei av å sitte å klage og klage.. tenker på alle de som har det så utrolig mye verre enn det jeg har det ..
Så idag skal jeg ikke skrive noe av det som sliter oppi topplokket
Jeg vil heller skrive litt gode ord,, om gode mennesker som jeg har i livet .'
Mamman min , som alltid stiller opp for meg, selv om jeg er ett håpløst menneske til tider. jeg er veldig glad i deg mamma!
Søster min! Min sterkeste støtteperson! enkelte dager hjelper det å vite at du bare er ett tastetrykk unna <3
Barna mine, Amalie og Aaron <3 Dere gir mamma en grunn til å stå opp hver morgen, å det skal jeg fortsette å gjøre helt til den dagen jeg ikke er her mer , men det er leeeeenge til =)
Therese- Du er en av mine aller nærmeste venniner, en av de få jeg føler jeg enda har nær meg ! Du er ett vakkert, beundringsverdig menneske du, å jeg ser opp til deg !!
Stine (, og Perra da=) - Verdens beste støtte! Det er godt å vite at man har noen helt tutrolige mennesker irundt seg, som bryr seg, og som virkelig stiller opp i nøden ! Jeg ville gjort hva som helst for å vist dere hvor mye dere har hjulpet meg !
Mulig denne bloggen blir litt passiv fremover, for er somsagt lei av å klage, å akkurat nå så er ikke ting så veldig bra, så da får man vurdere å vente med å blogge til ting forhåpentligvis lysner til.
snakkes
Så, da var vi over til innlegget her. Nå er jeg dritlei av å sitte å klage og klage.. tenker på alle de som har det så utrolig mye verre enn det jeg har det ..
Så idag skal jeg ikke skrive noe av det som sliter oppi topplokket
Jeg vil heller skrive litt gode ord,, om gode mennesker som jeg har i livet .'
Mamman min , som alltid stiller opp for meg, selv om jeg er ett håpløst menneske til tider. jeg er veldig glad i deg mamma!
Søster min! Min sterkeste støtteperson! enkelte dager hjelper det å vite at du bare er ett tastetrykk unna <3
Barna mine, Amalie og Aaron <3 Dere gir mamma en grunn til å stå opp hver morgen, å det skal jeg fortsette å gjøre helt til den dagen jeg ikke er her mer , men det er leeeeenge til =)
Therese- Du er en av mine aller nærmeste venniner, en av de få jeg føler jeg enda har nær meg ! Du er ett vakkert, beundringsverdig menneske du, å jeg ser opp til deg !!
Stine (, og Perra da=) - Verdens beste støtte! Det er godt å vite at man har noen helt tutrolige mennesker irundt seg, som bryr seg, og som virkelig stiller opp i nøden ! Jeg ville gjort hva som helst for å vist dere hvor mye dere har hjulpet meg !
Mulig denne bloggen blir litt passiv fremover, for er somsagt lei av å klage, å akkurat nå så er ikke ting så veldig bra, så da får man vurdere å vente med å blogge til ting forhåpentligvis lysner til.
snakkes
søndag 7. februar 2010
Dagene går
ja, idag er jeg på dag 6 av treningen min, og er veldig stolt over at jeg har holdt ut så lenge, for hard workout, det er det , men jammen tror jeg det fungerer, og nå er jeg bare 1 kg unna første delmål :D veldog glad for det :D
er fortsatt svært glad for at jeg skreiv det innlegget i bloggen tidligere, for det hjalp mye oppi hodet mitt, å jeg er glad for at jeg idag fant ut at man akdri kan stole helt på de man faktisk tror man kan stole på . man tror de er velment, men så får du høre/se annen dritt som foregår bak ryggen din .. tusen takk for den liksom ! men dte er greitt, trenger ikke å prate med noen om ting å tang , rett og slett . de eneste man kan stole på er seg selv. nå blir det trening, uten motivasjon, så d blir spennende. vi snakks
er fortsatt svært glad for at jeg skreiv det innlegget i bloggen tidligere, for det hjalp mye oppi hodet mitt, å jeg er glad for at jeg idag fant ut at man akdri kan stole helt på de man faktisk tror man kan stole på . man tror de er velment, men så får du høre/se annen dritt som foregår bak ryggen din .. tusen takk for den liksom ! men dte er greitt, trenger ikke å prate med noen om ting å tang , rett og slett . de eneste man kan stole på er seg selv. nå blir det trening, uten motivasjon, så d blir spennende. vi snakks
torsdag 4. februar 2010
herlig!!!
Guri, så glad man er for at man skreiv det klageinnlegget . Jeg aner ikke om noen (andre enn søss) har lest det , men det hjalp virkelig å få tømt ut det der=) Samme dag , eller dagen derpå så gikk ting rett vest, men plutselig, sånn ut av det blå, så begynte bare ting å føles mye bedre =) Jeg føler at jeg har fått mer lyst på livet, å mer motivasjon til alt jeg så gjerne vil =) å btw..
D går veldig bra me dtreningen =) idag er jeg på dag 4, å stiv/stølheten er ikke SÅÅ ille idag , men kjenner att kroppen går igjennom noe dn ikke er vant med ja, for å si d sånn:P
men som jeg sier, om det er dette som skal til for at jeg skal komme meg ned i vekt, så bring it on, for nå er jeg lei av å være sånn som det her!
word out
D går veldig bra me dtreningen =) idag er jeg på dag 4, å stiv/stølheten er ikke SÅÅ ille idag , men kjenner att kroppen går igjennom noe dn ikke er vant med ja, for å si d sånn:P
men som jeg sier, om det er dette som skal til for at jeg skal komme meg ned i vekt, så bring it on, for nå er jeg lei av å være sånn som det her!
word out
mandag 1. februar 2010
30 day shred
Etter å ha mista hele 2 legetimer jeg skulle ha vært på for å få hjelp til å gå ned i vekt, så skal jeg nå gjøre ett iherdig forsøk selv, å denne dama skal få hjelpe meg med det . Du har kanskje sett henne før, Jilliann michaels fra "the biggest looser". Her snakker vi hardkjøring av kroppen, å kanskje er det det jeg trenger? er iallefall svært spent på om denne fungerer , å om jeg blir å se forskjell om 30 dager.. i'll keep u updated xoxo
søndag 31. januar 2010
Beklager .. Men jeg må
Dette vil nok bli ett langt klageinnlegg , så hvis du har noe som helst imot det så foreslår jeg at du trykker deg ut av siden .:)
Jeg føler bare for å lette på endel av trykket jeg har inni meg nå, å det er ikke mange å dele det med når jeg bor her ute alene for tiden, å barn skal få være barn å slippe å høre på mammas sutter, så da fant jeg ut at hey, thats what bloggs are for!
Det første jeg tenker på , som jeg sitter å tenker på , er "hva gjør man når man ikke passer inn noen plass?" En gang i tiden følte jeg meg som ett menneske som kunne passe inn i ulike settinger, enten det var jobb,skole, sosiale aktiviteter eller bare blant venner. Det eneste jeg passer inn i er mitt eget hjem, alene, som mamma... Å ja, jeg elsker å være mamma, men hvorfor kan ikke jeg være mere enn det ?? Jeg er så lei av å alltid føle at jeg ikke passer inn noen plass!
Jeg vil derfor fortelle en historie, om ei jente som gikk på barneskolen. Hun hadde ikke mange vvenner, men hun hadde venner, og de betydde mye for henne. Da hun gikk i kanskje 5 klasse, fikk de ei ny lærerinne som denne jenta likte veldig masse! Hun ble som ett forbilde, og skoledagene ble bra av å ha en flott lærer . Men alt snudde om, og iløpet av året hun gikk i 6 klasse så var denne lærerinnen blitt ett monster, som så og si hver dag tok henne med på lærerværelset for så sitte å si ting som: " er du klar over at ingen liker deg"? "har du noengang tenkt på at det var pga deg at foreldrene dine ikke er ilag", har noen befølt deg så du har følt ubehag"... 1 år... Selvtilliten til jenta var ødelagt, og takket være hennes fantastiske mamma, så fikk hun bytte skole .1 uke av 7 klassen klarte hun før det var nok. Å starte på en ny skole var ikke bare bare, med all bagasjen man hadde med fra den forrige skolen, ordene som brant i hjernen, det er ingen som liker deg ...
Det er 10/11 år sden dette hendte.. Enda hører hun ordene i hodet hver dag .. hver gang hun er noen plass, møter nye folk, eller er sammen med folk hun kanskje kjenner fra før av.
Å jeg regner med at du skjønte at det er meg selv jeg skriver om. Dette er ikke ett sympati innlegg, men det er faktisk litt godt for meg å få tømt akkurat det der, for det er noe jeg ikke forteller til så mange, eller har fortalt, å det er noe som har gjort att jeg er den jeg er i dag .
Jeg blir fort kanskej sjenert å tilbakesluttet blant folk, å jeg er nok ikke den som prater høyst i samlinger. Å jeg blir faktisk såret av enkelte kommentare folk av å til slenger ut av seg til meg..
Som sommeren før jeg starta i 7 klasse, " Dette ville vært en mye bedre plass uten deg" Den var jævli vond...
"Det ordner seg", å så vet man at du aldri gjennomfører det når du sier du skal det ! Det sårer faktisk hver gang !
"Det var hennes valg å beholde ungen, å da kan hun ta vare på den selv og"... Noen syns sikkert jeg har vært for dårlig til å sette bort Amalie litt for å få alenetid.. den kommentaren er mye av grunnen ..
"Tar du deg ikke ett glass vin etter ungene har lagt seg ? alle med barn gjør det, man skal jo ha ett liv"... takk for bekreftelsen på at jeg ikke har ett liv...
"Hvordan skal DU greie deg alene med to barn da",lite gjennomtenkt setning, men den satte seg dypt inni meg... å den sitter enda
"bruker amalie bleie enda? Da er det du som har vært slaskete med henne ja" (når hun var 2 år, og ikke klar til bleieslutt enda).. takk for ett tramp i bakken... godt å smake mer på grusen ..
Å det er visst endel folk som har hatt innvendinger imot at jeg både har bært frem amalie og aaron, men jeg lurer bare, hvorfor tørr ikke de å komme til meg isteden = jeg biter da ikke, folk har sine egne meninger, men jeg foretrekker å høre dem fa de som har dem, isteden for de som de da har sittet å fortalt det til...
Kanskje håper jeg at folk skal forstå litt horfor jeg er som jeg er nå.. Vet ikke.. Jeg syns selv det er teit at jeg selv alltid tenker at folk irundt meg tenker stygge ting om meg tvert de ser meg, for verden handler ikke bare om meg og folk har vel bedre ting å gjøre enn å stå å se på og kommentere meg, men et gjør det ikke lettere å bære på, uansett ..
Så som skrevet øverst i innlegget , jeg føler ikke jeg hører til, eller passer inn noen plass .. Ikke blant folk, på kontorer, jobber, hjemme hos folk, sammen med vennene mine... ingen plass... bare hjemme hos meg, og hos min kjære storesøster .
Å det er ikke en god følelse... Men kanskje er det slik det skal være ??
"Nobody knows where they might end up, nobody knows,
oh,oh, suppose you'll never know"
Dagens klagepost er over.. langt og rotete...
men jeg føler meg en god del lettere inni meg , og det som gjenstår, ikke så rent lite, det får mine nærmeste høre på...
<3 elsker min vakre lille familie <3 Amalie, Aaron, Tuva og Morten <3
xoxo
Jeg føler bare for å lette på endel av trykket jeg har inni meg nå, å det er ikke mange å dele det med når jeg bor her ute alene for tiden, å barn skal få være barn å slippe å høre på mammas sutter, så da fant jeg ut at hey, thats what bloggs are for!
Det første jeg tenker på , som jeg sitter å tenker på , er "hva gjør man når man ikke passer inn noen plass?" En gang i tiden følte jeg meg som ett menneske som kunne passe inn i ulike settinger, enten det var jobb,skole, sosiale aktiviteter eller bare blant venner. Det eneste jeg passer inn i er mitt eget hjem, alene, som mamma... Å ja, jeg elsker å være mamma, men hvorfor kan ikke jeg være mere enn det ?? Jeg er så lei av å alltid føle at jeg ikke passer inn noen plass!
Jeg vil derfor fortelle en historie, om ei jente som gikk på barneskolen. Hun hadde ikke mange vvenner, men hun hadde venner, og de betydde mye for henne. Da hun gikk i kanskje 5 klasse, fikk de ei ny lærerinne som denne jenta likte veldig masse! Hun ble som ett forbilde, og skoledagene ble bra av å ha en flott lærer . Men alt snudde om, og iløpet av året hun gikk i 6 klasse så var denne lærerinnen blitt ett monster, som så og si hver dag tok henne med på lærerværelset for så sitte å si ting som: " er du klar over at ingen liker deg"? "har du noengang tenkt på at det var pga deg at foreldrene dine ikke er ilag", har noen befølt deg så du har følt ubehag"... 1 år... Selvtilliten til jenta var ødelagt, og takket være hennes fantastiske mamma, så fikk hun bytte skole .1 uke av 7 klassen klarte hun før det var nok. Å starte på en ny skole var ikke bare bare, med all bagasjen man hadde med fra den forrige skolen, ordene som brant i hjernen, det er ingen som liker deg ...
Det er 10/11 år sden dette hendte.. Enda hører hun ordene i hodet hver dag .. hver gang hun er noen plass, møter nye folk, eller er sammen med folk hun kanskje kjenner fra før av.
Å jeg regner med at du skjønte at det er meg selv jeg skriver om. Dette er ikke ett sympati innlegg, men det er faktisk litt godt for meg å få tømt akkurat det der, for det er noe jeg ikke forteller til så mange, eller har fortalt, å det er noe som har gjort att jeg er den jeg er i dag .
Jeg blir fort kanskej sjenert å tilbakesluttet blant folk, å jeg er nok ikke den som prater høyst i samlinger. Å jeg blir faktisk såret av enkelte kommentare folk av å til slenger ut av seg til meg..
Som sommeren før jeg starta i 7 klasse, " Dette ville vært en mye bedre plass uten deg" Den var jævli vond...
"Det ordner seg", å så vet man at du aldri gjennomfører det når du sier du skal det ! Det sårer faktisk hver gang !
"Det var hennes valg å beholde ungen, å da kan hun ta vare på den selv og"... Noen syns sikkert jeg har vært for dårlig til å sette bort Amalie litt for å få alenetid.. den kommentaren er mye av grunnen ..
"Tar du deg ikke ett glass vin etter ungene har lagt seg ? alle med barn gjør det, man skal jo ha ett liv"... takk for bekreftelsen på at jeg ikke har ett liv...
"Hvordan skal DU greie deg alene med to barn da",lite gjennomtenkt setning, men den satte seg dypt inni meg... å den sitter enda
"bruker amalie bleie enda? Da er det du som har vært slaskete med henne ja" (når hun var 2 år, og ikke klar til bleieslutt enda).. takk for ett tramp i bakken... godt å smake mer på grusen ..
Å det er visst endel folk som har hatt innvendinger imot at jeg både har bært frem amalie og aaron, men jeg lurer bare, hvorfor tørr ikke de å komme til meg isteden = jeg biter da ikke, folk har sine egne meninger, men jeg foretrekker å høre dem fa de som har dem, isteden for de som de da har sittet å fortalt det til...
Kanskje håper jeg at folk skal forstå litt horfor jeg er som jeg er nå.. Vet ikke.. Jeg syns selv det er teit at jeg selv alltid tenker at folk irundt meg tenker stygge ting om meg tvert de ser meg, for verden handler ikke bare om meg og folk har vel bedre ting å gjøre enn å stå å se på og kommentere meg, men et gjør det ikke lettere å bære på, uansett ..
Så som skrevet øverst i innlegget , jeg føler ikke jeg hører til, eller passer inn noen plass .. Ikke blant folk, på kontorer, jobber, hjemme hos folk, sammen med vennene mine... ingen plass... bare hjemme hos meg, og hos min kjære storesøster .
Å det er ikke en god følelse... Men kanskje er det slik det skal være ??
"Nobody knows where they might end up, nobody knows,
oh,oh, suppose you'll never know"
Dagens klagepost er over.. langt og rotete...
men jeg føler meg en god del lettere inni meg , og det som gjenstår, ikke så rent lite, det får mine nærmeste høre på...
<3 elsker min vakre lille familie <3 Amalie, Aaron, Tuva og Morten <3
xoxo
Abonner på:
Innlegg (Atom)
